Kjapp oppdatering! - eller ikke

Det er nå 1 mnd og 29 dager siden jeg forlot Norge, mitt kjære hjemland for å komme hit til Amerika og tilbringe 10 mnd. av livet mitt. Jeg var forberedt på at dette ikke ville bli en dans på roser, jeg var forberedt på steile motbakker og heller lite medvind. Jeg var forberedt på å måtte slite med å få venner. Forberedt på å måtte komme ut av skallet og virkelig prøve å snakke med folk og prøve å passe inn. Jeg var forberedt på at engelsken skulle bli et problem og at jeg ikke kom til å snakke like mye som jeg vanligvis gjør...

SÅ FEIL KAN MAN TA! Livet er en dans på roser. Engelsken er ikke noe problem, jeg bare snakker og snakker og selvom folk innimellom gjør narr av meg så tar jeg meg ikke nær av det for jeg vet at de ikke mener noe slemt med det. Alle er så vennlige. Alle vil snakke med meg hele tiden. Folk stiller spørsmål hele tiden! "Har du noengang sett en ku?" "Har dere ost i Norge?" Og så videre. Goodtimes! Jeg tør og være meg selv. Det er det jeg var mest bekymret for, tror jeg. At jeg ikke skulle tørre og være meg selv. Men det går bra! Jeg sitter ikke alene i lunsjen, jeg sitter på et laangbord sammen alle de andre seniorene. Jeg sitter aldri alene, det er alltid noen som kommer bort å snakker med meg og så videre. Jeg har snart vært her i 2 mnd, og jeg kunne ikke asked for a better start! I'm walking on sunshine, and yeah!!! It feels good :) Jeg er virkelig takknemmelig!

Siden sist har jeg besvimt to ganger. Hver gang etter et meet. I stad faktisk var det ekstra ille.. Kort oppsummert, jeg endte opp i sykebilen med oksygenmaske og pulsmåler, ispose på hode og et varmeteppe og noen gode mage (og egentlig hele resten av kroppen) kramper. Jada, vi elsker cross country!
Siden sist har jeg også vært i en ny stat. Jeg er oppe i 5 tror jeg nå. New York, New Jersey, Illinois, Wisconsin og nå også Minnesota! Vi tok oss en 2 timer lang kjøretur for å se på "fettern" min spille årets siste soccermatch. De tapte, men det var herlig og dra dit. Føltes så godt og se en fotball igjen og jeg spilte litt med Tay og sånn og det bringte frem minner. Gode minner! :)

 Ehm, den lille figuren der er visstnok en av Theo's størte fans, looking good :)

Meg, Tay og Ella, chiller på soccerkampen! Herlige søstere :)

Jepp. Han lille foran med grønn drakt er Theo, han som vi alle kom for å se på. En LITEN del av min Amerikanske familie! Alle er virkelig herlige :)

Siden sist har jeg tatt seniorpictures. En laaang prosess, men virkelig morsomt. Vi dro ut og fant kule bakgrunner og tok drøssevis av bilder. Også måtte jeg finne ut av hvilket jeg likte best så jeg kunne sende det inn til årboken. Det er også det bilde de viser under graduation.

 Her legger jeg ved noen av bildene vi tok. MYE morro da de ble tatt :D

 De to over roterte seg av seg selv.. Jaja, I bet you can still see that it's me

 Etter mye om og men falt valget på dette bilde. Takk for hjelpen alle som hjalp meg å velge :)

Måtte også legge ved et babybilde til årboken. Valget falt på dette. Må innrømme at jeg synes jeg er ganske søt her..

Veel, vet ikke hva mer jeg skal fortelle dere. Jeg har det kjempe bra! Jeg ELSKER amerika og gleder meg til Thanksgiving! Folka sier at det eneste vi gjør er å spise og liker lyden av det :D Haha, christmas nærmer seg også. Blir bra! Jeg skal seriøst prøve å oppdatere oftere, kanskje kortere innlegg, men oftere! Kan ikke love noe, men skal prøve.

Stay tuned, så blogger jeg snaaaart igjen :)

Legger ved et sweet familiebilde av the Hartzell-family på slutten her. Vi snakkes!