What hurts the most

Øyvind Braastad!
Han var en fantastisk gutt! Snill og god tvers igjennom.. Han gikk bort 16 august av akkutt blodkreft og hjerneblødninger! Hvordan kan det være mulig at en så ung gutt dør på den måten? Det burde ikke vært mulig.. Han var kun 16, hadde ikke fylt 17 engang.. Like gammel som meg, men nå er han borte.. Det er så uvirkelig. Verden er så alt for urettferdig, Øyvind har aldri gjort en flue fortred! Aldri gjort noe for å fortjene å aldri få oppleve sin 17 års dag.

-I'm not afraid to cry every once in a while even though going on with you gone, still upsets me-

Jeg husker den gangen vi spiste frokost på stranden sammen, vi hadde nettopp møttes.. Kleiint! Men allikevel så koselig! Det var alltid koselig med deg, Øyvind. Jeg husker alle de gode samtalene vi har hatt.. Alle de gangene du har "made my day" med gode ord og hyggelige kommentarer. Det er den du var, alltid med noen gode ord og et smil på lur! Jeg kommer aldri til å glemme deg, og jeg vet at ingen andre av de som var så heldige av å kjenne deg kommer til å glemme deg heller! Du gjorde inntrykk på menneskene rundt deg bare ved å være deg selv og jeg er så utrolig takknemelig for at jeg hadde gleden av å kjenne deg! Hvil i fred, Øyvind! Du er dypt savnet! <3

-Still harder getting up getting dressed living with this regret and I know, if I could do it over, I would trade give away all the words that I saved in my heart, that I left unspoken-

Jeg er glad i deg!!

- Heidi